Hvordan planlegging hjelper deg å få gjort det du vil

Det finnes perioder i livet der vi trenger mer ro. Der det viktigste er å gjøre mindre og hente seg inn igjen.
Men det finnes også perioder der det ikke er ro som hjelper oss videre. 

Jeg har etter hvert blitt ganske bevisst på når det ikke er flere pauser eller flere oppfordringer om å slappe av jeg trenger. Noen ganger savner jeg ikke mer hvile, men å komme i gang med noe, og kjenne at jeg faktisk klarer å gjennomføre. Ikke flere utsettelser eller gode intensjoner, men handling. 

Og det er nettopp dette dette innlegget handler om: hvordan planlegging kan hjelpe deg å få gjort det du vil.

For meg har planlegging alltid handlet om noe ganske konkret: å få mest mulig gjort på den tiden jeg har til rådighet, slik at jeg kan nå målene jeg har satt meg. Planlegging er verktøyet som skal hjelpe meg å fylle dagene effektivt og sørge for at ingenting blir glemt. 

Samtidig har jeg etter hvert sett hvordan denne måten å planlegge på lett kan føre til at kalenderen fylles raskere enn jeg selv rekker å følge med. Ikke fordi planleggingen i seg selv er feil, men fordi den ofte brukes til å samle flere oppgaver, flere ambisjoner og flere forventninger, uten at det faktisk blir lettere å gjennomføre.

Det var da jeg begynte å bruke planlegging på en annen måte. Ikke for å presse inn mer, men for å sortere og prioritere. For å velge bort. For å bli tydeligere på hva jeg faktisk vil bruke tid og krefter på, og hva som kan vente. Når planlegging brukes slik, er det lettere å se hvordan planlegging hjelper deg å komme i gang, ikke ved å gjøre mer, men ved å fokusere på færre ting av gangen.

Det er denne typen planlegging jeg selv har begynt å lene meg mer og mer mot.

Det er heller ikke slik at jeg mangler impulser. Tvert imot. Jeg tror mange av oss lever med altfor mange. Vi scroller gjennom sosiale medier, blar i artikler, ser bilder, leser tips og samler ideer i et tempo som aldri stopper helt opp. Hver impuls i seg selv kan være inspirerende, men summen av dem blir ofte noe helt annet. I stedet for å gi energi, bygger de seg opp som en mental to do-liste vi aldri helt kommer i gang med.

For selv om det kan føles som en pause å sitte og scrolle, er det sjelden kroppen eller hodet faktisk hviler. Ideene hoper seg opp. Prosjektene vi kunne startet, fester seg i bakhodene våre, tankene ligger der og surrer. Alt vi får lyst til å lage, endre eller gjøre, legger seg som små forventninger til oss selv. Og før vi vet ordet av det, er vi slitne, ikke fordi vi har gjort for mye, men fordi vi har tenkt på alt vi ikke har gjort.

Det jeg savner i slike perioder, er derfor ikke flere impulser, men færre. Mindre inntrykk og mer handling. Mindre samle og mer gjøre. Jeg vil bruke energien min på å faktisk komme i gang med noe, i stedet for å bære rundt på en stadig voksende liste av ideer som jeg aldri rekker over i hverdagen. 

Jeg vil ha et år hvor jeg gjennomfører planene mine

Jeg har hatt perioder der det viktigste har vært å hente meg inn. Å gjøre mindre, trekke meg litt tilbake og rydde plass. Det har vært nødvendig, og det har hatt sin funksjon.

Men jeg har også hatt, og har, perioder der behovet er et annet. Der jeg kjenner at jeg vil være mer til stede i eget liv. Mer deltakende. Mer nysgjerrig. Jeg vil gjøre ting, ikke bare tenke på dem.

Når jeg planlegger for slike perioder, fungerer ikke stramme rammer eller lange to do-lister som bare vokser. Da trenger jeg en planlegging som gjør det lettere å komme i gang. En planlegging som gir meg lyst til å åpne kalenderen, og som hjelper meg å bruke tiden på det jeg faktisk vil gjøre, ikke bare det som skal krysses av.

Når planleggingen ikke skiller mellom jobb og fritid

I jobben min er jeg helt avhengig av planlegging. To do-lister, frister og tydelige oppgaver er det som gjør at jeg kommer i mål, holder tempoet oppe og faktisk får gjort det som er viktig. Der fungerer planleggingen slik den skal. Den gir oversikt, fokus og retning i arbeidsdagen.

Utfordringen kom først da jeg begynte å bruke den samme måten å planlegge på i fritiden min. Alt jeg hadde lyst til å gjøre – kreative prosjekter, ideer, interesser og små drømmer, ble behandlet på samme måte som arbeidsoppgaver som skulle krysses av. Kalenderen var full også der, listene ble lange, og forventningene til meg selv høye. Likevel kjente jeg ofte at gleden over hobbyene mine forsvant, og at dagene gikk uten at jeg egentlig følte at jeg fikk gjort noe av det jeg faktisk hadde lyst til.

Det tok tid før jeg forstod hva som var problemet. Det handlet ikke om at jeg planla for mye, men om at jeg planla feil type ting på feil måte. Fritiden min trengte ikke flere oppgaver, men mer spillerom. Mer fleksibilitet. Mer mulighet til å gjøre ting i ulikt tempo, og til å utforske uten at alt måtte ha et klart mål eller en ferdig plan.

Da jeg begynte å ta hensyn til dette i planleggingen, endret opplevelsen seg. Planleggingen sluttet å presse også fritiden inn i faste rammer, og ble i stedet et verktøy som hjalp meg å velge, prioritere og faktisk få mer glede av det jeg hadde lyst til å gjøre.

Å se året under ett før jeg begynner å planlegge

I stedet for å starte med alt jeg mente jeg burde få gjort, begynte jeg etter hvert å starte et annet sted. Jeg begynte å se på året som en helhet, og spørre meg selv hva jeg faktisk hadde lyst til, og kapasitet til, å fylle det med. Ikke bare hvilke mål jeg ville nå, men hvordan hverdagen min faktisk skulle fungere når alt kom til alt.

Jeg vet av erfaring at noen deler av året gir meg mer overskudd, mens andre perioder tar mer krefter. Når jeg tar hensyn til dette allerede i planleggingen, blir det lettere å lage rammer som er realistiske, og lettere å holde motivasjonen oppe når jeg står midt i det. Jeg slipper å legge de mest krevende oppgavene til perioder der jeg egentlig har minst å gi.

Dette har jeg blant annet lært gjennom arbeidet mitt med rydding og organisering, og gjennom Rydd bort rotet. I hverdagen har jeg faste rutiner for rydding og vasking som bare går av seg selv. De måtte inn i en plan i starten, men etter hvert har de blitt vaner som ikke krever særlig energi eller oppmerksomhet. De bare blir gjort.

Når jeg derimot skal ta tak i større ryddeprosjekter, som grunnrydding eller gjennomgang av skap, loft eller rom som har blitt stående, fungerer det ikke å presse det inn i en allerede full hverdag. Da må jeg sette av tid til rydding. Og det er nettopp her det hjelper å se året under ett.

Når jeg planlegger slike oppgaver med litt mer oversikt, kan hver måned få sitt naturlige fokus. Én periode passer bedre for innendørs rydding, en annen for mer utendørs prosjekter. Noe kan vente, mens noe bør tas når energien er der. På denne måten blir ikke ryddingen et evig dårlig samvittighetsprosjekt, men noe som faktisk blir gjort, i et tempo som passer, og til riktig tid.

Jeg har hatt stor nytte av å jobbe med planlegging i flere nivåer:

• Først ser jeg på året som helhet og tenker gjennom hva jeg ønsker mer av, og hva jeg bevisst vil gi mindre plass.

• Deretter gir jeg månedene et hovedfokus, ikke som detaljerte mål, men som en overordnet retning som gjør valgene enklere.

• Til slutt bruker jeg ukene og dagene til å lage planer som faktisk lar seg gjennomføre, og som gir meg lyst til å sette i gang.

Denne måten å planlegge på gjør at jeg beholder sammenhengen. Jeg ser hvorfor jeg gjør det jeg gjør, og jeg slipper å forholde meg til alt på én gang. Det gir en annen type fremdrift enn lange lister alene, en fremdrift som handler om bevisste valg, ikke om stadig å legge til nye oppgaver.

Planlegging som skaper driv i hverdagen

Når planlegging fungerer for meg, handler det ikke bare om oversikt. Det handler om bevegelse. Om å kjenne at de valgene jeg tar, og de små stegene jeg faktisk gjennomfører, trekker i samme retning over tid. Ikke fordi alt er planlagt i detalj, men fordi jeg har valgt hva som skal få plass , og hva som ikke skal det akkurat nå.

Ofte er det de enkle tingene som gjør den største forskjellen. Som å sette av tid til noe jeg faktisk gleder meg til, før kalenderen fylles opp av alt det andre som også krever oppmerksomhet. Eller å legge merke til hva som gir meg energi, og være bevisst på å gi det rom igjen, i stedet for å la det forsvinne i alt som haster.

Like viktig er det å kunne justere underveis. Å endre planer når forutsetningene endrer seg, uten å lese det som et nederlag. For meg har det vært avgjørende å slippe tanken om at en plan er noe som må følges for enhver pris. En god plan er noe jeg kan bruke, forme og tilpasse, slik at den faktisk hjelper meg videre.

Når planlegging brukes på denne måten, blir den et aktivt verktøy. Ikke et sted der jeg samler opp alt jeg ikke rakk, men et sted som hjelper meg å holde fremdriften, på en måte som kjennes både gjennomførbar og meningsfull.

Et verktøy som gir både struktur og frihet

For meg har det derfor vært viktig å bruke en planlegger som er praktisk i bruk, og som kan tilpasses underveis. Jeg trenger et sted der jeg kan planlegge, skrive notater, samle ideer og gjøre justeringer uten å måtte bruke flere ulike systemer. Når alt er samlet på ett sted, blir det lettere å holde oversikten og faktisk bruke planleggingen aktivt i hverdagen.

Det er denne erfaringen som ligger bak mine digitale planleggere. De er laget for deg som ønsker struktur, men som også vil ha fleksibilitet. For deg som vil bruke planlegging til å komme i gang, holde fremdriften, og ha det gøy underveis.

Hvis du er nysgjerrig på hvordan de er bygget opp, kan du lese mer om planleggerne her →
digitale planleggere.

Et år der planlegging faktisk brukes

Jeg tror ikke planlegging skal gjøre livet mer komplisert eller fylt av flere krav. Jeg tror den kan gjøre det enklere å ta valg, og lettere å bruke tiden på det som faktisk betyr noe i hverdagen. Når planlegging brukes på denne måten, kan den gi både retning og oversikt, og gjøre det lettere å følge opp det vi har lyst til å gjøre.

Jeg ønsker meg ikke et år der alt går saktere, men et år der jeg faktisk kommer i gang med det jeg tenker på. Og jeg har erfart at måten jeg planlegger på, har langt mer å si for det enn jeg tidligere var klar over.